05.08.10

Hei igjen alle sammen. Det har vært og kommer til å bli fremover en veldig stille og rolig tid, men samtidig veldig spennende. Vi har falt litt til ro her hjemme. Vi har ikke sykdommen som første prioritet lenger, vi har den nå faktisk langt nede på lista. Og sånn blir også livet vårt mer stille og rolig. Det betyr ikke at vi har gitt opp på noen måte, men vi prioriterer på en måte å leve litt “uten” kreften. Det gir oss en bedre hverdag hver for oss og sammen. Men samtidig er det jo litt skremende, når jeg nå ikke har tatt noen medisiner på ca.6mnd. Det kan skremme litt når vi tenker på hva som kan skje og hvor fort det kan skje. Livet har jo blitt sånn. Vi må akseptere at ting er som de er og heller prøve å leve med det.
Det kan jo fort komme en ny infeksjon også, noe som kan være veldig farlig for meg. Jeg må forsøke å få på meg noen kilo på kroppen, så kroppen kanskje kan stille sterkere neste gang det kreves.
Nei, det er ikke bare bare. Jeg kommer ikke til å begynne med noen cellegift. Jeg har liten tro på at det skal kjøpe meg noen tid og ihvertfall ikke noen GOD tid, det gir selvfølgelig mange forskjellige følelser å ta et slikt standpunkt.

Nå håper jeg bare vi kan få leve sammen i harmoni og være sammen mest mulig. Jeg har det veldig bra nå og det tor jeg Heidi og ungene også har.
Da håper jeg også dere har det bra og ønsker dere en fortsatt fin sommer.

Espen