07.08.10
Heidi og jeg traff Jon Inge og Lin på Montebellosenteret sist vinter. Vi fikk veldig fort god kontakt alle sammen. Mye av grunnen til det var nok at Jon Inge og jeg er like gamle og vi har samme type kreft, samme forløp og nesten gått igjennom det samme. Vi har holdt kontakten og Heidi og jeg besøkte de på sykehuset. Jon Inge var oftere ut og inn av sykehuset enn meg, så jeg fikk anledningen til å gå på besøk for en gang skyld. Jon Inge har holdt det gående lenger enn meg, han har hatt sykdommen nesten 1år lenger. Han har også fulgt alle cellegiftbehandlinger han har fått. Heidi og jeg fikk en telefon i går kveld, om vi ville komme. Vi dro dit sent i går og var ikke hjemme før ved kl.0230.
Det var ekstra tøft å komme dit i går. Han lå på sitt siste og jeg satt meg i senga ved siden av han. Etter å ha sett på han en stund så sa jeg navnet hans klart og høyt. Han skvatt til, satte seg litt opp og åpnet øynene og så på meg. Det er Espen, sa jeg også klart og høyt. Han lente seg over på den andre siden og sovnet. Han sov tungt, jeg så at han slet med pusten og jeg så at jeg ikke fikk kontakt med han de sekundene vi hadde øyekontakt.
Da vi dro derfra visste vi at det var slutt for hans lidelser. Han skulle bare slippe nå. Han har kjempet sin kamp, det vet jeg. Jon Inge døde i dag morges.
Hvil i fred Jon Inge. Du er en vinner!
Espen
11 kommentarer
Kommentar-feed for denne artikkelen
august 8, 2010 kl. 7:20 pm
Ronny
Hei, hadde håpet å få seg deg på Ekeberg i uken som har vært. Ha en fortsatt fin sommer.
august 11, 2010 kl. 9:15 am
Roy:-)
Hei Kjære Heidi og Espen!
Leser de siste bloggene dine og føler en indre uro i kroppen.
Vet ikke om det er meg eller om du prøver å fortelle noe du egentlig ikke vil si oss? Tenker du har kjempemange tanker i hodet, og jeg beundrer deg at du kan fokusere på andre i din egen situasjon.
Vi er av forskjellige mennesker vi også, og vil være ved din side av forskjellige grunner, men først å fremst for å støtte deg og din herlige familie.
Leser om Maoud og hans kamp, om Jon`s tragiske bortgang og om din kjærlighet til familien og føler med deg min venn.
Trenger du en håndstrekning eller bare prate, så vet du hvor du når oss.
Mange VARME klemmer og hilsninger fra
Gerd og Roy.
august 11, 2010 kl. 1:29 pm
Anne-Karin Steen Wieser
Hei igjen
Det er flott at dere kan og orker å være der for andre.
Tristhet og angst føles sterkt når dødsfall skjer med kjente og kjære.
Ingen vet imidlertid hva dagen i morgen bringer,men når man er alvorlig syk ,så føles dette ekstra sterkt.
Slutter meg til det Roy skriver. Vi er her og vil gjerne være til hjelp og støtte.
tenker masse på dere .
Klem fra tante Karin , Leo og Kristine
august 19, 2010 kl. 8:04 pm
Elisabeth
Så trist å lese om Jon Inge. Må være tøft for deg.
Synes det er flott at du nå opplever litt mer kvalitetstid med familien din, ikke bare kreft og bivirkninger.
Lykke til videre i kampen. Stå på!
august 20, 2010 kl. 5:16 am
Roy
Hei dere!
Vet at Espen har det helt jævelig om dagen og oppfordrer dere allle å sende han masse gode ord og tanker.
Jeg vet at du har det vondt i både kropp og sjel min venn og vet ikke om du er utrøstelig i ditt tanke og smertehelvete. Det er ikke slik livet skal være!!!!!!
Men vi er med deg i tankene hele tiden og håper nok en gang at du kommer deg opp!
————————————–
Sender samtidig dere alle et visdomsord om et smil og hva det kan gjøre!
Et smil koster intet men gir meget. Det gjør den rik som mottar uten å gjøre den fattigere som gir. Det krever bare et øyeblikk, men minnet om det kan ofte leve for bestandig. Ingen er så rik eller mektig at han kan unnvære det, og ingen er så fattig at han ikke kan bli rik ved det. Et smil skaper lykke i hjemmet, fostrer godvilje og er vennskapets besegling. Det gir hvile for den modige, oppmuntrer den mistrøstige, er solskinn for den bedrøvede og er naturens beste legemiddel mot bekymring. Allikevel kan det ikke kjøpes, tigges, lånes eller stjeles, for det har bare verdi når det gis. Noen er for trette til å gi deg et smil. Gi du dem et, for det er ingen som mer trenger et smil som den, der ikke har et smil å gi andre.
Roy
august 20, 2010 kl. 10:00 am
Laila
Varme tanker til deg Espen..
august 21, 2010 kl. 2:59 pm
Knut Olaf
Hei!
Utrolig sterkt å lese om din omtanke for andre, når situasjonen din er som den er!
Vi får håpe dere får noen gode dager innimellom, og at de fysiske og psykiske smertene er det dominerende for tiden!
Mvh Knut Olaf, Arendal
august 21, 2010 kl. 8:20 pm
Knut Olaf
…glemte et “ikke” i siste setning. Beklager.
august 23, 2010 kl. 8:04 pm
Anita
Hei
Vil bare si jeg tenker masse på deg og din familie, med ønske om mange fine dager uten for mye uro, angst, smerter og redsel.
august 24, 2010 kl. 7:26 am
masoud
hei går det bra med deg jeg vil hlise til deg og kona
jeg har sultt ta medsin jeg har tapt kampen det er
ikke mer gjøre står på din kampen du kan
august 31, 2010 kl. 6:54 am
Ada
Kjære Espen m. familie.
Har følgt bloggen din lenge nå og tenker på deg og dine.
Det er en umennesklig kamp dere går gjennom. Vi kjemper og med kreft i fam. så jeg kan føle på mye av det du skriver, og det er ikke fritt for at det blir mye tårer mens jeg leser.
Sender deg og dine de beste ønsker og et håp om at dagene blir lettere.
Varm klem fra Ada