Nå må jeg innrømme at jeg har veldig dårlig samvittighet.
Vi/jeg har riktignok hatt mye å gjøre de siste ukene, men det er alikevel noen ting jeg ikke har fått gjort som jeg burde ha gjort for lenge siden. Det er noen mail jeg burde ha svart på, det er t-skjorter som er bestilt og som enda ikke er sendt og det er noen hjemmesider/bloggsider jeg skulle ha vært inne på og fulgt bedre med.
Beklager hvis det er noen som savner meg på noen av disse punktene!
Jeg har tatt et skippertak i dag og håper jeg kan komme ajour nå, da blir det lettere å holde flyten videre.
Sist fredag var jeg på Aker og fikk fjernet drenet som jeg har fortalt tidligere og denne uka blir ganske rolig ser det for. Jeg skal ta noen blodprøver i morgen og så må jeg innom NAV og få dette frikortet. Jeg har jo oversteget egenandelen for lenge siden og jeg er nå lei av å ta vare på kviteringer og å få regninger 🙂
Formen er veldig bra om dagen. Jeg har «mye» å gjøre som «husmor», men det er godt å kjenne at jeg fungerer, selvom klesvask og matlaging ikke er favoritt gjøremål. Men når det gjelder matlaging har jeg begynt å bli litt kreativ og nysgjerrig. Jeg tar frem kokebøker og eksprimenterer med forskjellig god mat og det har gitt god respons fra resten av familien. Det som blir utfordringen er jo at jeg skal ha mest mulig kalorier og energirik mat, mens de andre skal ha mer normale måltider. Her tar det litt tid før jeg klarer å kombinere dette. Så de får spise den maten som er ment for meg inntil da 🙂
Det som er veldig hyggelig og spennende er at jeg nå ser at det er flere kreftsyke som blogger og skriver om hverdagen sin. Vi har mye til felles og det er godt å se at vi ikke er alene om disse problemene vi får som følge av sykdommen. Heidi og jeg var hos noen nye venner som vi har fått gjennom nettsiden og sykdommen. Han har som meg også tatt turen over til Dr.Burzynski og blir behandlet av han. Opprinnelig er han fra Iran og heter Masoud og vi fikk derfor ordentlig iransk mat. Det var en veldig god middag og det iranske kjøkkenet er veldig spennende. Masoud, du får hilse kona og søsteren din og takke fra oss for «hele pakka» 🙂
Nå som samvittigheten begynner å falle på plass så føles det også bedre. Det verste jeg vet er at jeg har ting jeg skulle ha gjort og som stadig blir utsatt.
Ha en fin kveld alle sammen!
Espen
2 kommentarer
Comments feed for this article
februar 9, 2010 kl. 8:54 pm
kristen fjellestad
Er ein av dei som venter på e-post svar. Skjønar du har mukje å gjere etter den TV-greia. Har sjølv tilsvarande diagnose som du. Miste kona mi for 14 år sidan av kreft, så eg veit litt om kor det er å vere pårørande og sjuk sjølv. Har ikkje peiling på logg – nei blogg heiter det visst! Vurderer om eg skal lære det – og legge ut min personlege historie. Lurer på om du har lagt ut dine erfaringar med Housten-behandlinga og kor eg evt kan finne det.
Eg òg er litt meir heimekokk enn før. Laksegreier i går med suksè. Kan sende oppskrift om du er i beit ein gong om kva finne på i dag…
Kristen
februar 10, 2010 kl. 7:42 am
rsl
Hei Espen.
Du må ikke ha dårlig samvittighet. Det er vi som følger din blogg som skal støtte deg og ikke omvendt. ( Vi som er så heldige og er friske ) Du er fantasisk til å dele og gi av deg selv. Stå på og hold motet oppe. Fortsatt lykke til.