You are currently browsing the monthly archive for mars 2010.
Hei
Tirsdag var jeg på Ullevål og fikk svar på prøvene. Alle prøver er bra, det eneste er at jeg er blitt veldig forskjøla og tar derfor antibiotika. Det ser ut som jeg har en liten urinveisinfeksjon også, så litt antibiotika gjør nok susen. Det viste seg også at cea prøvene var bra. Jeg var redd for at den nå var steget veldig, men den er stabil og det ser veldig bra ut. Nå har jeg ikke gått på medisiner på flere uker, men det viser seg at alt forholder seg meget stabilt alikevel 🙂
Nå gjenstår det bare å begynne å pakke og forbrede seg til turen i morgen. Det skal bli virkelig godt å få en ordentlig ferie med nesten hele familien. Heidi og jeg med de to minste (Emilie og Oliver). Vi skal bare kose oss og ta vare på hverandre.
Når vi kommer hjem fra tur så blir det litt jobbing her hjemme. Vi har kjøpt maling så alt er klart til å pusse opp det ene rommet nede som Joachim og Ida har hatt. Da flytter Heidi og jeg ned og så skal vi prøve å få laget en tv-stue oppe på loftet.
Vi sliter alle med en forskjølelse nå. Feber og vondt i halsen, men det ser ut som vi skal bli ganske bra til i morgen. Det er på vei ut av kroppene våre nå.
Jeg sender nok noen ord fra Montebello, men inntil da så øn ønsker jeg alle en riktig god påske!
Espen
Heisan
Det er lenge siden jeg har fått skrevet noe her nå. Har hatt litt problemer med nett tilgangen fra maskinen min, men jeg håper det nå er stabilt. Det skjedde jo mye hyggelig i forrige uke som jeg vil skrive litt om. Oliver ble 7år og vi feiret det i helga med alle gutta i klassen + 1kamerat fra Ski og vi var på Hurlumheihuset. Jeg tror de alle hadde en kjempefin dag. Selv var det rimelig hardt å være der i 2 1/2 time. Det var helt fullt på alle bursdagsrommene og ute i lekesalene. Men jeg kom meg gjennom med bare litt hodeverk 🙂
Joachim bestod prøven sin og er nå rørlegger, han bestod på bursdagen til Oliver. Han var rimelig stolt og det er det ingenting å si noe på. Vi er rimelige stolte av han vi også. Det å få et fagbrev er veldig betrryggende for fremtiden hans. Drømmen hans nå er å komme seg ut på nordsjøen, ut på en platform. Det blir nok ikke noe problem det heller, man får det til som man vil, ingenting er umulig!
Ikke noe særlig annet nytt fra denne kanten forløpig. Jeg skal en tur på Ullevål i morgen og regner med at de kommer med et tilbud på en ny type behandling, hvis alle blodprøvene er som de skal. Jeg føler meg utrolig bra om dagen og kan ikke skjønne annet enn at jeg har gode blodverdier. Den verdien jeg er mest spent på er selvfølgelig cea prøven. Jeg håper ikke den har steget veldig mye, selvom jeg ikke har tatt noen medisiner på en stund.
Vi har hatt noen koselige besøk i helga også. Ingund og Tor Arne var her fra lørdag til søndag, Ingund er en veninne av Heidi fra mange år tilbake. Hun hadde fått problabs eller lignende i ryggen, så hun hadde det ikke så veldig godt. Men litt smertestillende og et glass vin hjelper på mye vondter 🙂
Farmor og farfar var her også for å feire Oliver og Emilies burdager. De har fått så mye fint og er veldig fornøyde nå.
Vi var på foreldre samtale på skolen til Oliver i dag og der var det bare positive tilbakemeldinger. Han trives på skolen og gjør det veldig bra i både lesing, skriving og regning. Eneste som var å utsette på han var at han snakket litt lavt og det var det eneste Oliver hadde å utsette også, de maste så på han at han måtte snakke høyere 🙂
Alt bare bra her, jeg skal fortelle hva som skjer på Ullevål i morgen.
Ha en fin dag!
Espen
Heisan
Da er hverdagen tilbake igjen her i huset også. Det er godt å få tilbake hverdagen også og nå prøver vi å fordøye alt vi opplevde på turen vår.
Jeg må si at jeg ikke kommer over hvilken fantastisk reiseguide Tore var for oss. Så uhøytidelig og rolig, det gjorde turen ekstra spesiell og det gjorde at kameramannen og lydmannen ikke ble noe problem. De var veldig proffe hele NRK teamet og de var veldig hyggelige å være på tur med alle sammen.
Nå er det andre ting som gjelder og jeg ringte Ullevål i dag for å få en ny time, skulle jo ha vært der i forrige uke. Håper jeg får en ny time denne uka, så det ikke tar for lang tid før jeg kommer igang med en ny behandling. Jeg kjøpte med meg på en Sverige tur en bøtte med protein pulver og begynte med denne for ca.2uker siden. Tar det i mellom måltidene og har begynt å gå mye turer og være så aktiv som mulig. Jeg har helt klart begynt å få på meg noen kilo igjen, ikke bare rundt magen, men i muskler på kroppen og det er en utrolig god følelse. Jeg gleder meg til å gå på vekta på sykehuset neste gang.
Vi koser oss i vårsola på dagen og ser snøen sakte men sikkert forsvinne. Vi gleder oss til påske, da vi skal på vår første påsketur. Det blir så godt for oss alle å komme opp på fjellet å bare gjøre de aktivitetene vi vil, ute og inne. Ferdig serverte måltider og bare kose oss med hverandre 🙂
Heidi er i full gang med videreutdannelsen sin, hun startet opp på førskole studiene for litt over 1mnd siden. Hun klarer det bra og jobber nå med å komme inn i en studie rytme. Veldig tøft av henne å gå på dette studie nå. Joachim er i gang med fagbrevet denne uka og håper og tror han har bestått i slutten av uka. Ida har fått seg lærlinge plass på kjøkkenet til hotel Continental og vi håper hun tar den sjansen og får seg et fagbrev hun også. Joachim skal jo bli rørlegger. Ida vil gå videre på skole etter kokkeutdannelsen og det er jo bra. Emilie og Oliver gjør det også veldig bra på skolen og ligger godt an i sine klasser. Emilie får gode karakterer og jobber veldig hardt.
Jeg kan ikke annet enn å være stolt av alle sammen, som til tross for mye motgang og mange vanskelige år fortsatt står på og klarer å fullføre sine skoler og utdannelser med stil.
Jeg er i utrolig god form om dagen. Det eneste jeg kan klage på er det som kalles «vondter». Ikke noe veldig alvorlig men bare vondt. Det er i den isjas smerten jeg kjenner det. I går da jeg igjen satt å så på programmet til Lars Monsen og så hva de menneskene klarer, da kjente jeg ikke noe til isjas smertene i det hele tatt. For hva er det, i forhold til hva de sliter med? Nei, det er ikke mye man har å klage over når man får litt perspektiv på ting. En veldig bra tv serie. Disse menneskene er helter!
Vi snakkes snart igjen!
Ha en fin dag!
Espen
Glory glory Man Utd, glory glory Man Utd!!
Ja denne sangen og mange fler var vi med å synge da Manchester kjørte over Milan på Old Trafford. (Theater of dreams)
Det er akkurat det denne stadion er, drømmenes teater 🙂
Vi tok fly tidlig tirsdag morgen, eller det var vel mer natt, vi stod opp kl.0430. Vi mellomlandet i Danmark og kjøpte hubbabubba, for Oliver fikk dotter i ørene 🙂
Vi var tidlig framme i Manchester og fikk litt ekstra tid før rommene var klare. Vi gikk ut og tittet på byen og handlet noe småtteri. Tilbake på hotellet fikk vi et par timer med avslapping før vi skulle til Old Trafford og se Milan trene. Da jeg gikk inn på stadion så reiste hårene seg på kroppen og tårene presset på i øyekroken. Tenk at jeg skulle få oppleve drømmenes teater en gang til og nå var det «bare» en Milan trening. Jeg ble ikke særlig imponert eller skremt av nivået akkurat. På slutten av treninga hadde de avslutninger på mål, med innlegg fra sidene. Ballen gikk opp på 2. og 3. seksjon på tribunen, jeg vet ikke hvilken seterad det var, med det var høyt høyt over mål. Skal du prestere noe i en kamp som dette så må du ihvertfall klare å treffe mål på treninger. Ronaldinio småjogget rundt og oppførte seg som om han kunne alt, selvom han ikke fikk til noe. Beckham gjorde en bra trening og jeg mener når du får en lisse pasning fra Beckham innenfor 16meter, så kliner du ikke den laaangt opp på tribunen. Som sagt, jeg ble ikke skremt.
Vi var ute og spiste etter treningen og da begynte det å bli sent. Oliver satt og duppet av inne på restauranten, så vi dro rett på hotellet etter middagen og kolapset i hver vår seng.
Det ble heldigvis ikke så tidlig opp på onsdag. Jeg var ute etter frokost og kjøpte Man Utd trøye, skjerf og vanter så vi var klare for den store dagen. Tirsdag kjøpte Oliver seg Man Utd ball og skilt til å ha på døra, så det ble nok av effekter. Vi dro ut til Carrington og skulle møte Sølskjær. Og hvem er den første vi ser da vi kommer inn? Paul Scholes! Vi rakk å få autograf, han var på trening og hadde ikke så god tid. Så kom Diof og noen juniorer ut i lobbyen, flere autografer og bilder. Han ene junioren er jo også fra Langhus 🙂 Etter hvert kom jo den store stjerna også, Solskjær. Han kom bort og skrev autograf og vi fikk tatt bilder sammen og vi pratet om kampen som skulle komme. Selvfølgelig var vi innom hans karriere også med målet i CL finalen. Han lurte på hvilket nummer jeg hadde på drakta mi før han signerte 🙂 Hehe, nummer 20 selvfølgelig! Mens vi prater med Solskjær så kommer Giggs løpende forbi, Ole roper på han og ber han komme å skrive autografer 🙂 Giggs har jo knekt hånda og skulle ikke spille.
Vi dro fra treningsfeltet med helt utrolig opplevelser. Ut og spise lunsj og på en Italiensk restaurant for sikkerhets skyld 🙂 Gutta ville ha pizza 🙂
Så var det bare å forbrede seg for den store kvelden. Vi dro tidlig over til stadioen, tok en øl og koste oss i folke mengden. Det er jo «bare» 75000 tilskuere på CL kamper. Fy fa.. så mye mennesker.
Jeg holdt godt tak i Oliver utenfor stadion på vei inn og snakk om å bli blåst bakover. Å komme inn på stadion i det den er på vei til å fylles opp og hvor sanger og jubling allerede er i gang. Helt utrolig og ubeskrivelig.
Matchen ble jo et eventyr for seg, jeg mener 4-0 LIVE! Hva mer kan jeg be om? Vi fikk plasser mitt i blandt de som står og synger i 90minutter, så Oliver og Adam måtte stå på stolsetene sine. Og Oliver stod i 90minutter og sang, ropte og heiet 🙂 En utrolig herlig opplevelse. Etter kampen gikk vi inn på players launch, der var familie og venner til spillerne + noen supportere som hadde fått samme billetter som oss. Der kom de på rekke og rad alle stjernene. Neville, Evans, Park, Van Der Sar, Kosack, Fletcher, Diof, men den jeg ventet mest på kom ikke, Rooney. Han hadde det vel travelt nok med å snakke med pressen. Men for en opplevelse dette var også 🙂
Da vi kom ut fra stadion så kom vi der hvor spillerne kommer ut og det var helt hysteriske tilstander da Beckham kom. 3personer ble kjørt bort i sykebil og folk presset gjerdene innover og var helt gale. Beckham passerte oss me 2meter, men vi fikk ingen autograf. Han var omgitt med 8-10 vakter, men han smilte og hilste 🙂
Alle disse opplevelsene tar det tid å fordøye og når vi i tillegg hadde en så fin tur med verdens beste reise guide, Tore Strømøy, ja da kan det ikke bli bedre. Tore er helt fantastisk å reise med. Så rolig og grei, alt var lagt opp på forhånd og den tiden vi fikk utenom var satt av til at jeg skulle få bestemme hva vi gjorde. Oliver fikk veldig god kontakt med Tore, han er nok veldig glad i barn. Det var skikkelig rørende og godt på en gang.
Nå skal helgen brukes til å fordøye alle opplevelsene vi har hatt.
Ønsker alle en riktig god helg!!
Espen
Hei igjen
I dag skrives det i edru tilstand i hvertfall 🙂
Takk til alle som har skrevet inn og ønsker oss en god tur. Vi kommer til å få en helt rå tur og jeg gleder meg til å følge med på ansiktet til Oliver etterhvert som overaskelsene kommer. Jeg vet jo egentlig ikke selv hvor stort dette blir.
Jeg har selvfølgelig takket broren min for at han meldte oss på til dette programmet. Og i dette siste året som har gått så har jeg veldig mange å takke for all støtte og opplevelser jeg/vi har opplevd. Det er så mange mennesker der ute som betyr utrolig mye for oss og det er også mennesker som vi har blitt kjent med gjennom denne «reisen». Mange ut i familien og mange venner kan jeg takke for dette.
Den personen jeg må takke aller mest her i livet er min kjære kone Heidi. Hun har hele tiden vært der for meg, i tunge og gode stunder, i tøffe og lette perioder, langt inn i sykdom og sykehus og hele tiden her hjemme. Ungene våres må jeg også takke, for at de har holdt ut og fortsatt er sterke og optimistiske. At de også har vært her, selvom de ikke alltid kanskje har villet være her. Jeg er utrolig stolt av familien min.
Etter å ha sett programmet på NRK i kveld så får jeg også ting i perspektiv. Å se hvordan disse menneskene klarer å gjennomføre det de gjør og gleden de får av dette. Det er virkelig en reise som har gått i oppfyllelse for disse. Lars Monsen er helt rå når han går løs på en sånn oppgave som det er å dra på tur med disse menneskene. Jeg har blitt veldig følsom for slike programmer og tårene trillet når jeg så gleden de hadde opp i all den fysiske og psykiske utfordringen de har. 🙂
Jeg skal nå ta frem koffertene og begynne å pakke litt for oss. Det er mange ting som det er viktig å få med og kanskje ha med dobbelt av alt utstyr, for det er ikke bare bare hvis det skulle skje noe uforutsett. Da må jeg være forbredt.
Da ønsker jeg alle en riktig fin uke og kommer tilbake på torsdag!
Manchester United
Espen
Heisan
Først må jeg mi at jeg ikke kommer til å rette noen skrivefeil 🙂 Jeg tror ikke jeg har sktevet i fylla før, men det gjør jeg i dag 🙂
ASist helg la jeg en flaske med tyrkisk peppper i fryseren da vi hadde basøk. Besøket dro før vi fikk smakt på den og jeg fant den i dag i fryserer. Dagen i dag har vært litt spesiell. Morten (bruttern) ringte og sa at han kom innom en tur i går og det var greit. Så ringteha i dag og sa at hen ver på vei med en overaskelse….? Jeg mener, har du en overaskelse så ta den med, du trenger ikke å varsle at du har en overaskelse. Det gjorde i hvertfall mag veldig nysgjerrig. Han skulle komme om en halv time og ha med seg en overaskelse Hvordan forbereder du deg på at noen har en overaslelse? Så kom kom han da, med NRK film team bak seg og jeg ble litt satt ut. Etter at han fortalte meg hva som var på vei så rakk jeg ikke å tenke på det før det stod nok en person i gangen min. Hvem er det? Han tok av seg skoene og tittet opp og der var Tore «på sporet» 🙂 Ja han heter jo det blandt oss :)Han hadde et nytt program hvor han tar med folk på sine drømme reiser. «Det jeg vil opplebve før jeg dør». Jeg vet ikke hva jeg skal si, men overasket ble jeg helt klart. Det er nok mange drlmmer hos oss mennesker og jeg har også det. En av de drømmene var å dra å se en Man United kamp sammen med Oliver og det er det jeg skal. Oliver og jeg skal se Man U mot Milan i CL til onsdag 🙂 Jeg ble selvfølgelig helt satt ut, men Morten hadde skrevet inn om dette i sommer og fikk nå respons på denne. Det er mange som er i vanskelige livssituasjoner her i livet og som sikkert har mange gode drømmer, så jeg er veldig ydmyk i forhold til at jeg ble valgt ut. Helt utrolig og jeg tenker, fortjener jeg dette?
Det blir en tur med Oliver, meg og Morten og Adam sammen med Tore. Helt rått det. Jeg ville ha hatt med meg Heidi og Emilie også, selvom de ikke er alt for fotball interrisert. Men det blir nok en hyggelig og uforglemmelig tur for oss. Tenk det, Man U mot Milan i CL!! (CL = Champions league)
Tror ikke Adam og Oliver er helt klar over hva de skal få oppleve, de er mest opptatt av at de skal på tur sammen til England og shoppe. Oliver lurte på om de solgte pølser utenfor stadion der 🙂 Hehe, nei fish and ships sa jeg, og han ble skikkelig deppa 🙂
Nei jeg vet som dagt ikke hvordan dette blir, jeg skriver med promille og må nok gi meg nå. Føler det blir en del skriverfeil her 🙂
Takk til NRK og Tore!
Espen
Hallo hallo
Nå går vi noen fine dager i møte, på dagtid kan jeg begynne å lukte lukten av vår igjen, herlig. Jeg har også noen veldig fine dager med det fysiske og problemene med betennelser, hud, hår osv. er veldig mye bedre. I følge de rundt meg så ser jeg bedre ut også. (Hvis det er mulig da) 🙂
Ja det føles godt å ikke ha noen særlige plager om dagen, men det går jo litt på psyken inne i mellom med tanke på at jeg akkurat nå ikke tar noen medisiner. Jeg føler meg bedre men vet ikke hva som skjer inne i kroppen. I hodet mitt og i sinnet mitt så er jeg fortsatt overbevist om at jeg skal bli frisk. Den troen er veldig sterk. Og når jeg ser noen av innleggene her og mailene jeg får om andre som har hatt et langt liv med kreft, til tross av hva legene deres har sagt, lever de i beste velgående og kommer nok til å gjøre det i lang tid fremover. Jeg er enig i at det handler mye om troen og innstillingen man har i kroppen. Hvis man har en innstilling om å ikke gi opp, så kommer man veldig langt her i verden og det gjelder nok også sykdom.
Neste uke skal jeg på Ullevål og forhåpentlig begynne med de nye medisinene de tilbyr. Det er ikke cellegift, men et slags antistoff som kan gi livsforlengende. Ja ja, nok sykdomsprat for i dag 🙂
Emilie hadde bursdag den 2.mars og ble 14år. 14år!! Tida går helt sykt fort. De to eldste har flyttet ut, Emilie er langt på vei inn i tenårene og Oliver blir jo 7år den 18.mars Selv blir jeg 38år den 27.mars, så det er litt av en bursdagsmåned her i familien i mars. Det er også mange fler ut i familien som har bursdag i mars og ikke minst har jeg mange venner som også har bursdag da.
Nå har jeg også fått bekreftelse på at vi har fått plass på Montebello-senteret uka før påske og det gleder jeg meg skikkelig til. 5 herlige dager på fjellet med ungene. Full pensjon og et herlig sted med masse aktiviteter.
For de som ikke har vært på Montebello-senteret er det absolutt å anbefalle for alle som har hatt eller har kreft.
Takk til alle som følger med på siden her og som kommer med tilbakemeldinger om at de er i samme situasjon og at det er godt å ha noen å dele opplevelsene med. det er godt for meg og oss også.
Ønsker dere alle en riktig herlig dag!
Espen
Espen Steen 
Siste Kommentarer