Kreft. Ikke bare 1 sykdom.

22.07.2010

God sommer!

Vi har kommet oss vel hjem og har vært hjemme noen dager. Det ble en kjempefin tur og det var godt for oss alle å komme seg ut og bort. Ekstra hyggelig var det at Joachim ble med på turen, det er noen år siden han sist var med på ferie.
Vi har som sagt kommet hjem og vi ble nok litt satt tilbake i tid alle sammen. Vi gikk rett i den verdenen vi hadde før ferien og glemte et øyeblikk at vi nå må fortsette på det positive og ikke falle tilbake til gammel dritt.

Jeg hadde tenkt å skrive litt om det, men det får en litt annen vinkling kanskje, nå som jeg har lest innlegget til Massoud. Det var vondt å lese at han nå er alene. Denne sykdommen er dessverre slik, den spiser opp den syke og hvem kan stå ved siden av og se på noe slikt. Jeg unnskylder ikke kona til Massoud, men jeg har erfart at det er en helt for jævlig situasjon for begge parter. Jeg håper Massoud fortsatt står på og ikke gir opp.

Jeg tenker da på dette jævla fjellet som man «må» bestige. Det er absolutt ikke enkelt å gå sammen, det vil alltid være  en av partene som ligger foran i bakken.  Når man da har begitt seg oppover fjellet så er det også vanskelig å se om man går sammen i samme tempo, det er vanskelig å være enige om hvor høyt man har kommet og det er veldig mange forskjellige «Sheppaer» som tilbyr deg hjelp på veien, til forskjellig pris og med forskjellige garantier. Det er en total komplett forvirrende verden å leve i. Så skal man i tillegg til sykdom, problemer og dagligdagse ting også klare å pleie kjærligheten. Det går ikke, så man er nødt til på en måte å innfinne seg i at kjærliheten må vente og bare stole på at den er sterk nok til å holde. Man får noen små øyeblikk innimellom, men det blir nesten borte i det store havet. Jeg er utrolig heldig som fortsatt har min kjærlighet her, for jeg tror mange, ekte kjærlighets forhold også ryker. Det kan vel kanskje ikke la seg forklare.
Men er man så heldig som meg som kan fortsette min stigning mot toppen sammen med min kjærlighet, så lar nok ikke de følelsene seg forklare heller. 🙂

Ønsker dere en fortsatt god sommer!
Espen

Fjell uten topp…..

030710

Når man får beskjden om at det ikke er mer å gjøre, så skjer det noe ved deg, i hvertfall med meg. Når jeg nå ser tilbake så ser jeg for meg at jeg stod i bånn av verdens høyeste fjell. Og det fjellet er 10 ganger høyere enn Mount Everest. Det er vel egentlig ingen topp på fjellet i det hele tatt. Jeg stod da i bånn av dette fjellet og bestemte meg for å bestige det. Alt er mulig! Beskjeden fra samfunnet rundt er at de støtter deg og de ville stort sett gjort det samme selv. La oss si at jeg stod i bånn av fjellet sammen med 100stk i samme situasjon som meg. Jeg skal love deg at veldig mange ville startet klatringen sammen med meg, i samme tempo som meg og med samme mål som meg. For å overleve (lengst mulig) må man starte klatringen. Nå ser jeg tilbake og jeg syntes jeg gikk for fort. Jeg skulle jo bli frisk og da har man vel litt hastverk.
De nærmeste må klatre med meg. Ja, men de kan, for så vidt de vet selv, gå tilbake til et tilnærmet normalt hverdagsliv. Dette virket kanskje litt enkelt sagt, for de vil selvfølgelig føle sorg, fortvilelse, trist og sinne. Og det kan ta tid å komme inn i livet igjen. Men de må i hvertfall klatre med meg og være med på den umenneskelige klatreturen. Bare spør de som har vært på Mount Everest og toppen der er ikke toppen vår.
Hvor lenge klarer jeg å klatre med denne farten og hvorfor skal det gå så fort? Det er jo ingen topp og det blir bare værre og værre jo høyere jeg klatrer.
Jeg stopper ikke opp nå, men jeg går veldig sakte, ja jeg krabber nesten og går veldig sakte sammen med mine nærmeste. Vi kan ikke løpe i hvert vårt tempo lenger, vi må finne et tempo som passer alle hvor vi kan gå sammen og nyte livet sammen oppover. Hvor langt vi kommer vet vi ikke, men at vi skal gå sammen betyr mye mer for meg enn noe annet.

Et fjell uten topp er det bare å krabbe opp, det er et langsiktig mål!

Nå er det ferie tid her og vi får noen dager i nord Norge i år også. Heidi har allerede dratt opp og Oliver og jeg drar senere med bil. Håper dere alle får en fin sommer! Ta vare på hverandre og nyt hver dag.

Espen