22.07.2010
God sommer!
Vi har kommet oss vel hjem og har vært hjemme noen dager. Det ble en kjempefin tur og det var godt for oss alle å komme seg ut og bort. Ekstra hyggelig var det at Joachim ble med på turen, det er noen år siden han sist var med på ferie.
Vi har som sagt kommet hjem og vi ble nok litt satt tilbake i tid alle sammen. Vi gikk rett i den verdenen vi hadde før ferien og glemte et øyeblikk at vi nå må fortsette på det positive og ikke falle tilbake til gammel dritt.
Jeg hadde tenkt å skrive litt om det, men det får en litt annen vinkling kanskje, nå som jeg har lest innlegget til Massoud. Det var vondt å lese at han nå er alene. Denne sykdommen er dessverre slik, den spiser opp den syke og hvem kan stå ved siden av og se på noe slikt. Jeg unnskylder ikke kona til Massoud, men jeg har erfart at det er en helt for jævlig situasjon for begge parter. Jeg håper Massoud fortsatt står på og ikke gir opp.
Jeg tenker da på dette jævla fjellet som man «må» bestige. Det er absolutt ikke enkelt å gå sammen, det vil alltid være en av partene som ligger foran i bakken. Når man da har begitt seg oppover fjellet så er det også vanskelig å se om man går sammen i samme tempo, det er vanskelig å være enige om hvor høyt man har kommet og det er veldig mange forskjellige «Sheppaer» som tilbyr deg hjelp på veien, til forskjellig pris og med forskjellige garantier. Det er en total komplett forvirrende verden å leve i. Så skal man i tillegg til sykdom, problemer og dagligdagse ting også klare å pleie kjærligheten. Det går ikke, så man er nødt til på en måte å innfinne seg i at kjærliheten må vente og bare stole på at den er sterk nok til å holde. Man får noen små øyeblikk innimellom, men det blir nesten borte i det store havet. Jeg er utrolig heldig som fortsatt har min kjærlighet her, for jeg tror mange, ekte kjærlighets forhold også ryker. Det kan vel kanskje ikke la seg forklare.
Men er man så heldig som meg som kan fortsette min stigning mot toppen sammen med min kjærlighet, så lar nok ikke de følelsene seg forklare heller. 🙂
Ønsker dere en fortsatt god sommer!
Espen
6 kommentarer
Comments feed for this article
juli 22, 2010 kl. 11:34 pm
grete sjödin
Hej Espen.
Godt å höre att dere har hatt en bra ferie.
Jeg lurer litt på om du spiser noe medisin nå og hvordan föler du deg i kroppen? Jeg tenker mye på dere og håper att du kjenner att du har fått litt extra energi etter å ha fått litt nordnorsk luft i deg:)
Önsker dere fortsatt fine sommerdager/klem
Ps: har Massoud noen blogg?
juli 25, 2010 kl. 12:43 pm
masoud
hei takk for du har skirve om det .nå jeg har 2 kamp som vikti min kapm at
vinner om kona kom til bake fordi uten kjærlighet det ikke noen å kamp mot kreft det er ikke verdi få lever .nå jeg ikke takner på kreft lenger .fordi man må ha lever for
juli 25, 2010 kl. 7:04 pm
ikkefisk
Å stå nær noen som er alvorlig syk, er alltid vanskelig. Særlig når man føler man ikke strekker til. Men jeg tenker at det at man er der, ofte er det viktigste. Jeg er alltid redd for at noen skal gå fra. Man trenger ikke være glad, alltid ha noen gode ord på lager eller være optimist, men at man holder ut sammen med den man er glad i tror jeg betyr så mye mer.
juli 26, 2010 kl. 12:21 pm
Nina B
Hei Espen 🙂
Takk for en sterk leser opplevelse. Har nå lest så og si alle innleggene dine her, og selvfølgelig på facebook og jeg må bare si at jeg er imponert over din selvinnsikt, evne til å prøve å tenke positivt etc.
Jeg er så heldig at jeg har blitt skånet for denne sykdommen blant mine nærmeste, selv om vi alle har litt å slite med i hverdagen. Men måten du skriver innleggene dine på, gir meg en god forståelse på hvordan du er som menneske 🙂
Skal fortsette å følge bloggen din videre.
Ønsker deg og hele din familie en riktig god sommer videre 🙂
Med vennlig hilsen Nina.
juli 27, 2010 kl. 8:25 pm
masoud
hei jeg håper du er bra hva kan man vente i går jeg fant ut min kona har forhold med en man som var kontak over telfon og facebok på en tid ut ten sa til meg det var ikke på g av min sykdom hva er dennen verden
ingen vet hvorfor den kreft ikke tatt mitt live å nå jeg se at min kona har forhold med ander man hvorfor gud må straf men sånn hvem kan svar meg?er det none kan svar ?
juli 27, 2010 kl. 11:37 pm
Vibeke
Heija Espen 🙂
Følger bloggen din fra Hammerfest.
Du skriver og beskriver veldig bra!!
Takk for at du deler, så åpent & ærlig som du gjør!
Varme tanker, til dæ, kona di, barnan, mammaen din, annen familie og gode venner ❤ Dokker har nok alle litt av en kamp å kjempe…
Æ ønske dokker mest solskinnsdager!!
Go klæm fra Vibeke