051010
Kjære venner!
Nå sitter jeg på Hospitce Lovisenberg som er et veldig bra sted å være. Her blir jeg virkelig tatt godt vare på.
Som dere så fra forige innlegg så hadde vi jo litt problemer. Mye av dette skyldtes at jeg gjorde en del endringer i forhold til medisineringen min. Det er lett nå i etterkant å se at det var en helt feil avgjørelse fra min side. Å bytte ut medisiner med et annet medikament var ikke lurt. Det skapte en frykt og redsel hos Heidi og meg som vi i tillegg misforstod hverandre på. Heidi så et forfall hos meg som absolutt ikke var bra, men jeg trodde lenge at frykten bestod av noe helt annet og at den ikke var så alvorlig. Hun trakk seg da selvfølgelig vekk fra meg med ungene for at de ikke skulle få se det forfallet som kom. Jeg ble helt ute av meg selv, for jeg var drit redd for å miste henne før alt virkelig var over. Tanken på å forlate denne verden uten å føle og kjenne hennes kjærlighet gjorde meg helt gal i hodet. Heldigvis fikk jeg denne plassen på Lovisenberg og det åpnet nok opp meg veldig, både bevisst og ubevisst. Nå har jeg jenta mi tilbake med den kjærligheten jeg trenger og jeg vet hun føler å ha fått meg tilbake med min kjærlighet til henne og tryggheten hun trenger. Livet smiler til oss igjen og det er en ubeskrivelig følelse. Livet kan være godt i alle faser også i de tunge realistiske fasene hvor man bare må innse at det for øyeblikket går en vei.
Jeg er litt sliten så jeg stopper der i dag. Heidi har tatt med cd-spiller og musikk så nå hører jeg på Andrea Bocelli og lar sjela synke inn i en dyp meditasjon.
Takk for alle gode tilbakemeldinger og at dere fortsatt er der og følger med 🙂
Ta vare på tiden og hverandre!
Espen
26 kommentarer
Comments feed for this article
oktober 5, 2010 kl. 1:39 pm
Tanja
Så bra at dere har funnet ut av det, nyt tiden med mye kjærlighet, det unner jeg dere virkelig 🙂
oktober 5, 2010 kl. 2:52 pm
Mona
Herlig!!!
oktober 5, 2010 kl. 4:46 pm
Karin
Kjære Espen, nå er vi mange som gleder oss med dere!
Håper at alle de gode tankene som sendes til deg er med på å gi deg styrke til å fortsette å stå på!
oktober 5, 2010 kl. 4:50 pm
Guro
så bra å lese at dokk har funne telbake tel kverandre. ta vare på tia og kverandre framover.
mange gode tanka sendes nedover tel deg.
oktober 5, 2010 kl. 5:11 pm
Mayken
Dette gjør godt å lese:) Jeg har fulgt med deg i kulissene lenge, og selv om jeg ikke kjenner deg så skriver du deg inn i sjela mi. At et forhold går på skjeiva i sånne situasjoner kan jeg mye om selv. Jeg har vært gjennom brystkreftoperasjon, og det er jo peanøtter i forhold til det jeg leser om deg. Men DU er en av dem som holder motet oppe hos meg.
Nå er det mamma som trenger min omsorg, men hun er på samme sted som deg og jeg kan ikke få takket Hospice Lovisenberg nok for tryggheten de gir. Først og fremst pasientene, men også oss vettskremte som står litt på sidelinja.
Hold på kjærligheta og det positive!
oktober 5, 2010 kl. 5:37 pm
Marianne
Har fulgt deg/dere hele tiden, og lesingen av hva du ofte skrev daglig eller med noen dager, ukers mellomromhar gitt meg tristhet, glede og håp.
Det er godt å lese at dere nå har funnet ut av vansklighetene og nå kan fortsette å gi hverandre kjærlighet som dere begge trenger.
Størst av alt er kjærligheten!
Varm klem til deg og alle dine
oktober 5, 2010 kl. 6:25 pm
Tone Gytre
Hei Espen!
Eg ble så glad når eg leste ditt siste innlegg! Eg vet alt om kor godt det er med kjærlighet når livet er vanskelig, og at du og Heidi har funnet tilbake til hverandre varmer hjertet mitt. Etter at eg mistet min kjære Viktoria så klarte ikkje Per Christian og meg å holde i sammen, og det har vært fryktelig vanskelig å gå videre i livet alene. Men heldigvis så har eg fremdeles Ida og Joachim og eg er så takknemlig for at de er i livet mitt. Eg ber for deg og håper på et mirakel for det kan skje! Håper du får mange gode dager med den fantastiske familien som du er en del av. Eg heie på deg eg Espen, og med den kampviljen som du har så kan du vinne!!
oktober 5, 2010 kl. 6:46 pm
Kine
Det var godt å høre, Espen! Stå på videre!
oktober 5, 2010 kl. 7:24 pm
Thea K
Hei Espen!
Jeg har lest bloggen din en god stund, men har ikke skrevet noe til deg før.
Jeg ble utrolig glad da jeg leste dette innlegget. 🙂 Så bra at du har det godt nå.
Sender dere mange gode tanker, og ønsker om fine høstdager. 🙂
oktober 6, 2010 kl. 8:28 am
Elisabeth
DET er en god nyhet. Nå ble jeg glad 🙂
oktober 6, 2010 kl. 9:48 am
Ingrid
Hei igjen Espen,dette var ordentlig godt å lese.Nå må du bare prøve å samle litt krefter sånn litt etter litt,nå har du fått noe og glede deg enormt over,kjærligheten!Fint å lese at du blir godt tatt vare på ,det er bra,la deg nå skjemme litt bort.Mange hilsener til deg og din familie.
oktober 6, 2010 kl. 10:46 am
Anita
Hei igjen, Espen og familie! Nå ble jeg glad! Har vært innom hver dag siden du skrev til Oliver og da var det vel flere av oss som følger deg som gikk i kjelleren sammen med deg. Godt å høre at du er på et sted som tar vare på deg og familien, har hørt mye fint om Lovisenberg. Godt å høre at kjærligheten er på plass, det betyr alt for oss som er ‘medlem i denne klubben’! Ta vare på kjærligheten og hverandre, stå på! Tenker på deg og dine med varme tanker og ønsker!
oktober 8, 2010 kl. 8:20 am
Knut Olaf
Godt det er harmonisk på hjemmebane.
Kan ikke annet enn å ønske lykke til i den meget spesielle tiden fremover. Det ser ut som du har funnet roen og et godt sted å være.
oktober 8, 2010 kl. 12:54 pm
siri
Hei!!!
Det var virkelig godt å høre, at dere nå fungerer sammen igjen.
Håper at du Espen fortsatt er ved godt mot og har det bedre.
Mange gode varme klemmer fra siri.
oktober 9, 2010 kl. 9:02 pm
Ronny
Hei Espen.
Gode tanker.
Ronny.
oktober 10, 2010 kl. 3:09 pm
Jeanette
Så vanskelig alt kan være, ta godt vare på tiden dere også… klem
oktober 11, 2010 kl. 8:00 am
randiq
Første gang jeg også skriver.
Det er både godt og vondt å lese bloggen din, men fint å høre at livet smiler til dere igjen…
Ha en så fin dag som mulig
Randiq
oktober 11, 2010 kl. 9:50 am
Ingrid
Med ønske om en så fin dag som mulig til deg og dine.Kanskje du orker å spasere litt utenfor og se de flotte høst fargene som er nå,kjenne den klare litt kjølige luften,solen.gode tanker sendes deg.
oktober 11, 2010 kl. 2:37 pm
Jeanette Steen
Hei fetter!!
Det er hyggelig at dere har funnet tilbake til hverandre og at dere kan være en hel familie igjen!!
Jeg følger med hvordan det går å jeg sier bare STÅ PÅ Espen 🙂
klem fra oss 4 i Maura
oktober 12, 2010 kl. 12:54 pm
fhjpeder43
Endelig er Fredsprisen på rett spor. Med denne utdelingen har prisen fått tilbake litt av den troverdigheten og integriteten den tapte med den flaue utdelingen fra i fjor.
oktober 12, 2010 kl. 12:55 pm
fhjpeder43
Sorry. feil sak. feil komentar
oktober 12, 2010 kl. 5:09 pm
Aase
Hei Espen! Det er så fint å lese det du skriver, jeg merker at du skriver fra hjerte og da blir det så bra. Jeg leste en bok en gang om veien til Karlvogna. Det var jo om et ektepar i samme situasjon som din. De hadde jo også sine oppturer og nedturer i forholdet. Det er jo nesten ikke til å unngå i en så vanskelig tid for dere begge. Godt dere har funnet ut av det.Det er godt å lytte til fin musikk i vanskelige tider. Ønsker dere en god tid framover. Hils familien , klem fra Aase
oktober 15, 2010 kl. 7:41 pm
frida s olsen
Hei Espen. takk for sist, nå er det lenge siden vi var på Montebello, det er lenge siden jeg har vært på nett også. Det har vært litt for travelt. Leser at du er eller har vært på Louisenberg, håper at du hadde eller har det bra der? Tenker mye på dere og ønsker deg og dine alt godt. Jeg føler meg veldig heldig så langt, har ikke fått noen tilbakefall etter ett år, håper at jeg aldig får det heller. Håper at du har det tålig greit også. Hils til Heidi fra meg. Stor kem fra Frida.
oktober 16, 2010 kl. 4:43 pm
Heidi
Kjære Espen! Snakket akkurat med mormor, og hun sa du kanskje fikk komme hjem en tur i dag. Jeg håper det går iorden og at dere får en hyggelig tid sammen! Vi tenker mye på dere.
Heidi i Boulder
oktober 16, 2010 kl. 7:07 pm
Merete
Heisann begge to. Så deilig å lese at dere har funnet tilbake til hverandre igjen. Det ble nesten som om jeg sluttet å tro på kjærligheten når jeg hørte at der var rusk i systemet og desto mer gledelig at dere nå har hverandre igjen. Det er ikke rart at det både blir misforståelser og at ting kan tære når man ser tilbake på hva dere har vært igjennom og vet hva dere sitter oppi akkurat nå. Desto mer fantastisk er dette kjærlighetsforholdet deres, det har vært som en slags lysende stråle igjennom det hele. Det er sånn at man nesten blir litt misunnelig, det er ikke alle som er forundt å ha et så herlig kjærlighetsforhold som dere har, og selv om jeg vet at det ikke har vært en selvfølge og at dere har jobbet igjennom hver eneste uenighet og hver dag, så er det likevel rørende å se at kjærligheten seirer over alt.
Jeg vet ikke mer hva jeg skal si. Jeg har så mye jeg skulle ha sagt, men det er så vanskelig også. Skulle ønske jeg med få ord kunne formidle hvilken stor innflytelse du har hatt, eller dere har hatt, på omgivelsene deres via deres historie. Å kunne være så priviligert å få følge dere på deres vei har vært både godt og vondt, men mest av alt så har det berørt meg dypt og inderlig og for alltid.
Jeg er så takknemlig for at dere har vært så åpne, både om sorg og gleder. Espen, du har for alltid satt igjen fotspor i hjertet mitt. De vil være dere lenge etter at du er borte, og jeg er sikker på at det er hundrevis, ja tusenvis andre mennesker som bærer fotsporene til Espen inni seg.
Jeg håper du kan få noen virkelig gode dager nå, høsten er over oss, ja nesten over faktisk, det var minus fem på Langhus i natt og is på vanndammer i dag tidlig men dagene er jo så blendende vakre, med knallblå himmel, så blå at det nesten gjør vondt i øynene.
Ta vare på hverandre.
oktober 18, 2010 kl. 9:27 am
Roy
Kjære, kjære Espen med familie.
Jeg vet kjære Espen at du nok en gang er ille ute, og at infeksjoner herjer din slitne kropp.
Du har fått oppleve at din kjære igjen står ved din side, og at du har fått ro i livet ditt igjen. Men hvis livet skal være litt rettferdig, bør du også få litt fred i kroppen. At dette tar på deg, kan vi dine venner bare tenke oss. Vi føler også med dine, som sitter på nåler og ser hvordan du lider. Men desverre min venn, så er ikke livet bestandig rettferdig og vi må «bare» ta det som kommer.
Jeg er her, oghåper livet skal bli så mye, mye bedre for dere!!!!!
Klem fra din venn
Roy.